Denne rapporten drøfter hvilken betydning Oslo-baserte rederihovedkontorer har for regionen og for den maritime næring i Norge. I prosjektet European Maritime Benchmark ble det dokumentert at Norge i dag oppleves som et lite attraktivt land å drive maritim virksomhet fra. Dette gjelder i særlig grad for rederier. Hvis norske rederier skulle lagt lokaliseringskabalen på nytt i 2003, ville 85 prosent flyttet hovedkontoret ut av landet, og nesten like mange ville flyttet ut driften. Utflyttingen har allerede pågått en stund, og mange rederier har signalisert at deres vekst i årene fremover vil ha basis i andre land enn Norge.
Hva skjer hvis rederiene blir borte? Vil det være til gavn eller til savn for regionen og for landet som helhet? Hvis utflyttingen oppfattes som uheldig, hvor store lettelser må gjøres i rammebetingelsene for å snu utviklingen? Vil det være verdt prisen? Hvis myndighetene skal forbedre rederienes rammebetingelser, må det være fordi det faktisk lønner seg for samfunnet som helhet.
I tilegg til verdiskapingen som foregår i rederiene selv, peker Jakobsen på seks områder hvor rederne og deres hovedkontorer gir positive bidrag til samfunnets verdiskaping: Rederiene er store lokale kunder, de bidrar til å internasjonalisere maritime leverandører, de opptrer som krevende kunder og skaper dermed et innovasjonspress overfor leverandørene; de bidrar til kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning og til å opprettholde et spesialisert og avansert kompetanse- og leverandørmiljø; og sist men ikke minst står redere for en betydelig andel av det private eiermiljø og kapitalmarked i Norge.
Rapporten avsluttes med en diskusjon om hva som skal til for at Oslo-området igjen skal bli en attraktiv lokasjon for internasjonalt rettet rederivirksomhet.
Rapporten er skrevet på oppdrag av Oslo Kommune, Akershus Fylkeskommune og Norges Rederiforbund.
