Innvandrere har bygget Norge i flere hundre år. De har bygget industri, bergverk, kommersialisert klippfisk- og tørrfisknæringen, tekstilfabrikker, bemannet fiskemottakene, de har hjulpet oss med å finne olje i Nordsjøen, kjører våre busser og drosjer og rydder hoteller. Vi har fått all den hjelp vi har bedt om. Titusener av fattigfolk reiste og ble tatt godt imot i Nord-Amerika for 100 år siden, vi ble tatt imot av Sverige under krigen, vi fikk Marshall-hjelp etter krigen og vi fikk vår trygghet av NATO. Totalt er det utvandret ca 1,2 millioner fra Norge. I dag bor 40 000 norske pensjonister i andre land og blir tatt godt imot. I Norge bor det bare 350 000 såkalte innvandrere. De er i realiteten mennesker som holder på å bli nordmenn. De skaper vår velferd, men får ikke selv ta del i den.
Vi har alltid fått, ikke gitt noe, selv om innvandring er det mest lønnsomme vi kan drive med. Det paradoksale er at vi gir så det svir til innsamlingsaksjoner, både til internasjonale formål og formål i vårt eget land. Er det for å døyve dårlig samvittighet? Vi sier nei til importvarer fra fattige land og er historieløse tilskuere til plyndringen av ulandenes ressurser.
Integreringen i Norge er en fiasko, brolagt med dårlig folkeskikk, fremmedfrykt og feilgrep. Vi leser kriminalstatistikk som selvmordsbombere leser Koranen eller en viss mann leser Bibelen. Debatten om etniske konflikter er en ”ekspertdebatt” på et høyt horisontalt plan, hvor eksperter og statsråder løper fra studio til studio og kommenterer enkeltsaker, mens den vertikale dialogen, den mellom de styrte og de styrende, er nærmest fraværende. Debatten er blitt en for-og-imot-Krekar-debatt uten innhold. Folk må ta integreringen tilbake.
Det finnes eksempler på vellykket integrering, og boken presenterer en solskinnshistorie, ikke på grunn av Norge som sådan, men på grunn av en hjertevarm mor og hverdagshelt på Veitvet i Oslo. Historien om fattiggutten Roger Marian Konieczny fra bakgatene i Berlin gir et fabelaktig speilbilde av den egentlige situasjonen i dag. Det er 45 år siden han kom, i dag er han norsk familiefar og maringeolog – og bygger velferd.
Så det nytter, hvis vi selv vil.
