Ingvald Godal er på sitt stortingskontor kl. 1230 11.1.1991. Da ringer telefonen og en kvinnestemme sier: ”Dette er Nijole Ocelyte i parlamentet i Vilnius. Jeg kan ikke komme til konferansen i Kristiansand. Armeen angriper nå bygninger i byen. Sivile strømmer til og stiller seg opp utenfor parlamentet. Kanskje må vi alle dø. Takk for all assistanse, farvel”.
Angrepet mot parlamentet var ventet hvert øyeblikk og alle forbereder seg på å dø. Da merker noen at Nijole sitter og sminker seg. ”Hvorfor i all verden gjør du det der nå?”, utbryter en britisk reporter. ”Jeg vil dø vakker”, svarer Nijole Ocelyte (se bildet på forsiden).
Boken forteller om dramatiske dager i Litauen i 1991, da sovjetiske armeer med tanks rykket fram. Bokens forfatter var blant de parlamentarikere som satt i Parlamentet i Vilnius da det sto på som verst. Vi får også historien om da det norske UD nektet Norges Bank å trykke nye sedler for Litauen, selv om Norges Bank hadde inngitt tilbud på slik trykking. Banksjef Hermod Skånland ble rett og slett overkjørt av Thorvald Stoltenberg.
Vi får historiene om hva som skjedde bak i kulissene da det baltiske folk kjempet seg fri fra Sovjetunionen.
INGVALD GODAL (71) er utdannet sivilingeniør ved siden av befalsutdannelse og Forsvarets Høyskole.
Han har tidligere utgitt bøkene ”Zaki” (1965), ”Barna fra Santana” (1971), ”Det blåser i Grenseland” (1984) og ”Tsjetsjenia – der enkene blir selvmordsbombere” (2003).
Godal har flere års erfaring fra arbeid i en rekke land i Afrika, Asia og Latin-Amerika, bl.a. som leder for Lutherske Verdensforbunds hjelpearbeid i borgerkrigen i Nigeria 1969/70. Han har vært ordfører i Vinje Kommune, statssekretær i Miljøverndepartementet og stortingsrepresentant for Telemark i perioden 1985-2001.
Denne boken er skrevet på bakgrunn av en rekke oppdrag i de baltiske land i den dramatiske frigjøringsperioden 1990-92. For denne innsatsen er Godal tildelt Litauens Frihetsmedalje, den såkalte ”13. januar-medaljen”.
