>> KOLOFON FORLAG AS
  Bygdøy Allé 21
0262 Oslo
Telefon: 22 82 51 00
Telefaks: 22 82 51 01
E-post: post@kolofon.no
 
Din handlekurv er tom
  Nettbutikk >> Skjønnlitteratur >> Barnebøker >> Familie, venner og hvite katter

Familie, venner og hvite katter

Oldemor forteller
ISBN 978-82-300-0816-4

Synnøve Nilsen
 

Ei bok for hele familien. En ”barneroman” som vil få familiens eldste til å minnes, de voksne til å riste på hodet, og barn til å undres. Den handler om katter og andre hverdagslige ting, i en nordnorsk by, for ca. 60 - 65 år siden, - sett med barnets øyne. Her kommer korte utdrag fra boka.

----------------------------------

"Ikke vims så mye. Stå nå litt stille, vennen min," sa han rett som det var. Da måtte jeg vente, mens han sendte ei stor, brun spyttklyse til spyttebakken, som sto ved den svarte komfyren.

Leieboeren vår kunne spytte veldig langt, men noen ganger bommet han. Da ble det brune, ekle spyttet liggende på gulvet, nær spyttebakken. Andre ganger traff han komfyren eller kullboksen, og der ble spyttet hengende og glinse, til den gamle dama tok en klut og tørket det bort.

"Sitt nå ikke der og spytt i hytt og vær. Kan du ikke ta på deg brillene," brukte hun å si til mannen sin.

-----------------------------------

Da vi endelig kunne gå, tok farfar med den fine spaserstokken, som hadde sølvhåndtak, og var kun til pynt. Vi spaserte mot byen. Farfar vippet stokken høyt opp foran seg, før han satte den ned igjen. Det måtte han gjøre, så alle skulle skjønne, at han ikke hadde vondt i bena, sa han.

På grunn av stokken kunne ikke farfar holde meg i hånda. Han måtte løfte på hatten også, og da ble begge hendene hans opptatt. Å glemme å løfte av seg hatten, når en hilste på kjentfolk, det var veldig uhøflig. Det hadde farfar fortalt mange ganger. Damene især, kunne bli så fornærmet, at de ikke ville snakke med ham mer.

Farfar møtte mange kjente. Han svingte stokken, løftet på hatten og hilste i alle retninger. Jeg måtte ta et godt tak i støvfrakken hans, og småløpe for å holde følge. Husket han at jeg var med?

------------------------------------

Så ville oldemor at jeg skulle synge for henne. "Ingenting er mer vakkert å høre på, enn småbarn som synger," sa hun. "Men har du ikke radio?" spurte jeg. "Nei," svarte oldemor, og smilte lunt. "Vi har ikke radio."

Jeg sang den ene sangen etter den andre. Oldefar satt i gyngestolen og tygget skråtobakk. Noen ganger sendte han ei stor spyttklyse, i bue fra gyngestolen til spytte baken, som sto ved ovnen. Kanskje det var litt synd på oldemor og oldefar, som ikke hadde radio. Jeg sang av hjertets lyst.



 
   
 Skriv ut 
Pris:290  Antall:  
 
52 av 58
Motta nyheter om Kolofon?
skriv din e-mail her:
 
Pressen skriver :
Haiku om fjell
Gjennom den tradisjonelle japanske diktforma haiku, fylgjer vi fjella gjennom livet eller livet gjennom fjella. 
Grunnlov og frihet
Er grunnlov og frihet turtelduer eller erkefiender? Historien om 1814 og den frihetsgivende grunnlovsakten er velkjent.
Relaterte artikler:
Fantazina
Det var en gang 5 år
A Flying Orange tells its tale
Adoptivkyllingen og andungene
Småtrollfamilien Stupbratt
Kvakkula
Maria og stemoren
Max og Moritz
Troll i mørketida
HEI! - Se vi er venner
Vågra
Silje og Aina ordner opp
Petter og den magiske medaljongen
24 dager til jul
Jenta som fant konkylier
De magiske syklene.
Shika-Shika-Shera-Mida
Bussturen
Gutten ved dammen
Når englene tisser
Narren og Løvekongen
Pålogging til vår nettbutikk:
Brukernavn/
E-post
Passord:
Bli Kolofon kunde   
har du glemt ditt passord?
trykk her
Forsiden | Nettbutikk | Kontakt

© Copyright 2006 Kolofon, Utviklet av Assist2net.no.

Søk Forsiden Forsiden Søk Send Mail Sidekart